Hjertestarter (ICD)
ICD er en engelsk forkortelse for implantable cardioconverter-defibrillator, på norsk betyr det en implanterbar defibrillator, også kalt hjertestarter.
En hjertestarter kan opereres inn hos barn og voksne som har hatt tilfeller av hjertestans, eller som har høy risiko for livstruende hjerterytmeforstyrrelser. Hjertestartere (ICD-er) har eksistert siden 1970-tallet.
Hvert år får rundt 300 000 pasienter verden over implantert en ICD. Den tekniske utviklingen på området har ført til at både pacemaker og ICD har blitt vanligere hos barn det siste tiåret.
Hvordan fungerer en hjertestarter?
En hjertestarter er ikke det samme som en pacemaker, men alle hjertestartere fungerer også som pacemakere. Hjertestarteren overvåker hjerterytmen og gir pasienten behandling dersom han eller hun trenger det. Om hjerterytmen plutselig blir uregelmessig, veldig rask eller veldig sakte, vil ICD-en respondere ved å gi elektriske støt (kalles innslag). Disse er av tre typer:
- Lavenergi-pacing: Disse gis for å korrigere mindre forstyrrelser i hjerteslagene. ICD-en gir en knapt merkbar elektrisk stimulering av hjertekamrene slik at hjertefrekvensen normaliseres.
- Kardiokonvertering: Ved mer alvorlige hjerterytmeforstyrrelser, for eksempel hvis hjertet slår for raskt eller uregelmessig, sender ICD-en et litt kraftigere, merkbart støt slik at hjertet kan slå regelmessig igjen.
- Defibrillering: Hvis hjertet stanser, gir ICD-en et kraftig elektrisk støt slik at hjertet begynner å slå igjen. Dette støtet er såpass kraftig at det kan oppleves som smertefullt, men denne smerten varer bare et sekunds tid. Det er sjelden ubehag etter at støtet er over.
Defilbrillering
Ved en hjertestans står egentlig ikke hjertet helt i ro, men det er så mange ukoordinerte elektriske impulser i hjertet at den effektive sammentrekningen (hjerteslaget) som er nødvendig for at hjertet skal kunne pumpe blod ut i kroppen, har falt bort – hjertet står bare og vibrerer. I praksis står derfor hjertet stille; det greier ikke trekke seg sammen, og kan derfor ikke utføre sin pumpefunksjon.
Når hjertestarteren gir støtet sitt, nulles alle de elektriske impulsene i hjertet ut, og hjertet kan komme i gang med sin normale rytme igjen, slik at pumpefunksjonen kommer tilbake.
Hvem får hjertestartere?
Det finnes mange årsaker til at man kan behøve en hjertestarter, og det er kardiologene som vurderer hvorvidt pasienten har behov for en ICD. Mest vanlig er det å gi hjertestarter til pasienter som har hatt hjertestans eller til pasienter med alvorlige rytmeforstyrrelser som gir ujevn og ofte rask hjerterytme (ventrikkeltakykardi). Dette kalles arytmi og gir gjerne symptomer som svimmelhet og besvimelse. Andre plager man kan føle er slapphet og kortpustethet, eller at hjertet galopperer inni brystet.
Hjertestarteren hjelper hjertet til å holde en ønsket frekvens, slik at disse symptomene uteblir. Ved en hjertestans gir hjertestarteren et kraftig elektrisk støt som setter hjertet i gang igjen. Man kan få en hjertestarter selv om man ikke har hatt episoder med rask hjerterytme eller hjertestans.
Stadig flere pasienter tilbys hjertestarter som forebyggende behandling fordi de har fått påvist en (medfødt) hjertesykdom som gir økt risiko for plutselig død av en rytmeforstyrrelse (for eksempel ved lang QT-tid-syndrom eller hjertesvikt).
ICD hos barn
Det er mer komplisert å gi ICD-er til barn enn til voksne, av flere årsaker. Systemene er i utgangspunktet laget for voksne, og er lite tilpasset barna. Barna er i vekst, og det må det tas hensyn til når ICD-en legges inn.
Det er høyere forekomst av komplikasjoner hos barn enn hos voksne. Spesielt stor risiko er det for elektrodebrudd, infeksjoner og vaskulære komplikasjoner. Barn opplever dessuten oftere at hjertestarteren gir sjokk uten at det er nødvendig (inadekvate sjokk).
Barn som får lagt inn en ICD vil oftest ha bruk for denne i mange år, kanskje resten av livet. Det medfører mange framtidige inngrep som bytting av elektroder og apparat (device). Disse inngrepene kan ha en betydelig høyere risiko enn selve primærinngrepet, på grunn av dannelse av arrvev.
Det viser seg også at langvarig, elektrisk stimulering (pacing) av høyre hovedkammer ikke alltid er bra. Når man legger inn en ICD hos barn må man derfor vurdere nøye hvordan den skal stilles inn. Symptomer veier tyngst, mens risiko for plutselig død og gevinst i forbedret prognose følger deretter.
Hvordan legges hjertestarteren inn?
En hjertestarter er et lite apparat på ca. 6×6 cm som opereres inn under huden. Den legges vanligvis under kravebenet på venstre side eller under brystmuskelen. Hos barn kan det av og til bli nødvendig å legge hjertestarteren under magemusklene.
Legene lager en lomme under huden der de legger hjertestarteren. Via en blodåre føres det ledninger fra hjertestarteren til hjertet. Legen bruker gjennomlysning med røntgen for å plassere ledningene ned til hjertet.
Når hjertestarteren ligger riktig, skal den testes ved at den gir et elektrisk støt. Barnet sover når dette skjer. Det tar normalt rundt 2–3 timer å legge inn en hjertestarter.
Å leve med hjertestarter
Å ha et hjerte som helt plutselig kan få en veldig uregelmessig og potensielt livstruende hjerterytme kan være en stor psykisk belastning. Mange opplever også at det å sette inn en hjertestarter er følelsesmessig komplisert. Mange er redde for at hjertestarteren skal slå inn. Det er ikke uvanlig å få angstsymptomer i forbindelse med at man får innlagt hjertestarter.
Når hjertestarteren slår inn ved unormal rytme eller ved hjertestans, skaper det ulike reaksjoner hos pasienten. Noen kan besvime, det betyr at disse må unngå enkelte situasjoner som å stå øverst i en stige, svømme alene eller kjøre bil.
Små barn forstår ofte ikke så mye selv, men det er viktig at de får god informasjon om hva en hjertestarter er, hvorfor de trenger det og hvordan de kan merke at den slår inn. Barnet må få spørre så mye det vil.
Det er viktig at foreldre og andre pårørende også spør legen om alt de lurer på, slik at de er forberedt på hva som kan skje med barnet om hjertestarteren slår inn og hva de skal gjøre i en slik situasjon. Med god informasjon vet de også hva de skal svare når barnet stiller spørsmål. Det er viktig at også barnehagen, skolen og andre voksne som har ansvar for barnet, får informasjon om at barnet har hjertestarter og hva dette innebærer.
Mange familier har god nytte av å oppsøke andre i samme situasjon. Å snakke med andre som har hjertestarter og deres familier kan være bra for både barn og foreldre. I Foreningen for hjertesyke barn kan man få kontakt og fellesskap med andre i samme situasjon. Ungdom og voksne kan få kontakt med likesinnede gjennom Foreningen voksne med medfødt hjertefeil. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) har en egen gruppe for pasienter med hjertestarter.