Med hjerte for kunsten

Han har hatt utstillinger ved noen av Norges mest trendy gallerier, laget bestillingsverk for flere kjente nordmenn og lever for øyeblikket ut guttedrømmen som kunstner. 

Denne saken ble først publisert i magasinet «Hjertebarnet».

Christoffer Henriksen går under aliaset “Salke” og er i ferd med å gå fra å være et up-and-coming talent, til å bli en etablert kunstner.

Han har alltid visst at det er kunstner han skulle bli, selv da han som ungdomsskoleelev falt ut av det ordinære skoleløpet.

– Skole var aldri så interessant for meg, jeg var bare ikke skapt for det systemet, og systemet var ikke skapt for meg. Da datt jeg ut, og jeg bestemte meg for å slutte.

Dragningen mot et liv som kunstner var så sterk at han var villig til å ofre det mange ser på som den eneste rette veien, for å kunne vie livet sitt til det han helst ville bruke det på.

– Innerst inne visste jeg at det var dette jeg kom til å holde på med, om jeg måtte hatt flere strøjobber ved siden av, er det dette jeg hadde brukt tiden min på, sier Christoffer bestemt.

Kunstnerisk arv

Christoffer vokste opp på Skotterud, like ved Kongsvinger, med mor, søster og bestemor. Det er moren han arvet det kunstneriske genet fra.

– Hun skriver dikt, fortellinger og hun tegner. Naturlig nok var hun en av mine største inspirasjonskilder da jeg var liten. Jeg fikk bla i skisseboken hennes fra da hun var ung, og det var nesten magisk for en liten gutt.

Bakerst i klasserommet var et perfekt sted for Christoffer å tegne, og komme med noen vittige kommentarer fra tid til annen.

– Jeg lagde nok litt liv og ablegøyer også, og det ble litt slitsomt for alle involverte. Men sånn var det nå engang. Jeg hørte aldri helt hjemme på skolen, forklarer Christoffer.

Gradvis ble fraværet fra skolen større, og etter hvert ble det diskutert om det var nødvendig for Christoffer å starte på trinnet under, for å ta igjen det tapte.

– Dette ble “the point of no return”. Det skal sies at jeg synes skole og utdanning er bra, jeg har stor respekt for det, og for dem som klarer å gjennomføre det vanlige løpet. Men jeg kom aldri tilbake på skolen etter dette.

10 år har gått siden Christoffer forlot bakerste rad. Nå er han 25 år og har brukt et tiår på å finne seg selv som kunstner. Det har ikke vært enkelt.

– Det har ikke kommet gratis. Tusenvis av timer med pirking, øving og søvnløse netter.

Det ble en ekstra motivasjon at venner og kjente alltid skulle minne ham på at det var veldig vanskelig å overleve som kunstner. Tenk hvis det ikke går, hva skal du gjøre da?

– Jeg hadde tro på meg selv, og var veldig sta. Jeg aksepterte at jeg ikke hadde full kontroll. Enten går det bra, eller så går det skeis, sa jeg til dem. Det var jo mitt liv. Dessuten bor vi i Norge, så hvor ille kan det egentlig gå?

En del av meg

Da Christoffer var liten ble han stadig minnet på at han måtte være litt ekstra forsiktig. Men han var en aktiv gutt, og det var ingen som kunne stoppe ham i å herje i skogen og klatre i trærne.

Han glemte det litt bort, at han var født med hjertefeil. Å bekymre seg var familiens oppgave.

– Tre måneder gammel ble jeg operert for ASD (atrieseptumdefekt) og VSD (ventrikkelseptumdefekt), i samme operasjon, så arret på brystet har jeg hatt et forhold til så lenge jeg kan huske. Men bortsett fra det synlige merket, er jeg spektakulært vanlig.

Når hjertet i barndommen banket ekstra fort, eller hardere enn vanlig, pleide han å kjenne etter litt ekstra og lure på om det var noe galt. Men at han en gang har ligget på et operasjonsbord, synes Christoffer virker fjernt.

– Hvis jeg kommer over et gammelt bilde av meg selv som spedbarn med ledninger og apparater stående rundt, klarer jeg ikke å ta det helt inn. Det er rart å tenke på at det var meg.

Å være hjerteoperert har ikke direkte preget Christoffer i voksen alder, men det har sørget for at han holder livet og lidenskapene sine ekstra kjære.

Den unge kunstneren fant seg selv i ung alder, og selv om det kanskje var upopulært for noen, var det viktigste for Christoffer å være tro mot seg selv og drømmene sine.

Sin egen vei

Da Christoffer hadde trådt ut av skolen, startet “prosjekt fordypning”. Nå kunne han endelig bruke all sin tid på det han elsket.

– Om jeg synes noe er interessant eller morsomt, kan jeg holde på med det hver dag i årevis. Det blir altoppslukende. Når det kommer til kunst, har jeg lav impulskontroll og følger instinktene mine.

Selv om man kanskje kan assosiere en kunstnerdrøm med et behov for å bli berømt eller rik på penger, er det langt ifra det som driver Christoffer.

– Materielle ting har ingen verdi for meg. Så lenge grunnbehovene er dekket, er jeg lykkelig over å kunne bruke tiden min på noe som gjør meg glad, oppsummerer Christoffer.

I 2010 møtte han sprayboksen for første gang, og grafitti-stilen skulle vise seg å bli en viktig del av kunsten Christoffer skaper i dag. Han fikk sitt første betalte oppdrag da han var 11, da han skulle utsmykke den lokale bowlinghallen med grafitti.

– Det startet med å lage 3D-aktige bokstaver og ord, før jeg etter hvert kunne lage mer kompliserte figurer og ekte motiver.

I tenårene ble kunsten mer og mer flyktig i livet til Christoffer. Han kunne skape verk og øve mye i perioder, før han senket intensiteten og holdt på med andre ting. Han manglet det siste giret. Men så våknet det han selv kaller et arbeidsmonster.

– I 2015 våknet jeg en dag og tenkte, ok, greit, nå går jeg for det 100 prosent. Nå er det all in.

Christoffer jobbet morgen, kveld og natt. Mange netter ble han arbeidende til 5-6 tiden på morgenen, da solen stod opp.

– Det var ikke noen sunn livsstil, men det er en grunn til at kunstnerklisjéer som å være oppe hele natten og bare bry seg om verket man skaper, eksisterer. Omverdenen betyr ingenting når man er oppslukt av det man holder på med, sier Christoffer med engasjerte øyne.

Fra hobby til jobb

Mot slutten av tenårene fikk Christoffer flere betalte oppdrag og jobbet som grafisk designer i et kommunikasjonsbyrå. Antall jobber økte, men han følte ikke at han var der han ønsker å være, ferdighetsmessig.

– 10 000 timer må man øve på noe, før man mestrer det, er det noen som sier. Og jeg hadde ikke klokket inn alle de timene enda. Hvordan kunne jeg komme nærmere den kunstneren jeg ønsket å være?

Etter en periode med research kom han over ‘Strykejernet kunstskole’, som er en kunstnerdrevet skole i bunn av Akerselven, like ved ved institusjonene Blå og Hausmania. Et område som ironisk nok er badet i grafitti.

– Jeg gikk der fra 2019 til 2021, og det var de beste skoleårene av livet mitt. For meg var det en perfekt skolehverdag.

Christoffer kom tidlig og dro sent, og brukte all sin ledige tid i de urbane lokalene. Siden ‘Strykejernet’ er en kunstnerdrevet skole, er elevene forpliktet til å gi hverandre feedback.

– Jeg elsket det. En del av skolegangen var å begrunne kunstneriske valg og forklare min egen prosess. Det gjorde at jeg fikk et mer bevisst forhold til hvem jeg var som kunstner, sier Christoffer.

Den unge kunstneren fant ut at han skulle kombinere sine to store interesser: Populærkultur og graffiti. Rommet vi sitter i er fylt til randen av nettopp det. Donald, Onkel Skrue og andre tegneseriemotiver, innpakket i urban graffiti og lysende neonfarger.

Gikk viralt

Små snutter lagt ut på Instagram og TikTok skulle vise seg å bli en solid kilde til promotering av egen kunst.

– Det var noen kompiser som sa at jeg burde dele det jeg laget. “Du sier du skal bli kunstner, da må du jo vise hva du holder på med”, sa de.

Christoffer var ikke komfortabel med å poste videoer hvor han skulle vise seg frem, men da han kom over et sitat fra en annen kunstner, så han brått annerledes på det.

– “Ikke sammenlign ditt første kapittel med noen andres kapittel førti.» Selv om det er en liten klisje, så er det sant. Ditt verk er ditt verk, ingenting annet, forteller Christoffer.

Da han gikk siste år på “Strykejernet”, hadde han lagt fra seg tanker om hva andre kunne mene om kunsten hans.

Christoffer bestemte seg for å begynne å legge ut bilder og videoer i kortformat på Instagram Reels og TikTok. På dette tidspunktet hadde han holdt på med kunst i 12 år, uten å være komfortabel med å vise det frem.

– Frem til da, følte jeg at jeg jobbet bak i kulissene, men etter at jeg tok avgjørelsen om å dele kunsten min, ble endelig gardinene trukket til side og lyset sluppet inn. Her er jeg, liksom. Sånn føltes det, ler Christoffer.

Den første videoen han la ut på TikTok fikk 500 visninger. Det var ikke det Christoffer hadde sett for seg.

– “Vet du hva, det her, det gidder jeg ikke”, det var for få visninger, tenkte jeg. Et år senere hadde den samme videoen 800 visninger, og da begynte jeg å se litt annerledes på det, sier Christoffer.

Han bestemte seg for å filme hvordan han tegnet hver bokstav i alfabetet, i sin egen graffiti-stil. En ny bokstav hver dag, til alfabetet var ferdig.

– Da jeg kom til E, F og G, begynte A og B å få litt visninger. Det var motiverende, så jeg fortsatte bare. Da jeg kom til M, eksploderte det.

Videoen Christoffer la ut av hvordan han tegnet M i graffiti-stil, har i skrivende stund nærmere 400 000 likes på TikTok og er sett millioner av ganger.

– Jeg la ut videoen 1. august 2021, men den tok ikke av med en gang. 20. august 2021 eksploderte det, fascinerende nok, på min egen bursdag. Først trodde jeg noen prøvde å lure meg. Det var så tilfeldig at det skulle skje på akkurat den dagen, sier Christoffer.

Etter dette ble deling i sosiale medier en del av hverdagen. Christoffer la ut de samme videoene på Instagram, som han hadde lagt ut på TikTok, og M-en ble en hit der også.

Kontoen @Salkeone hadde 1700 følgere 1. januar 2022, under halvannet år senere, venter 113 000 følgere spent på neste oppdatering fra den fremadstormende kunstneren.

Rett etter utdanningen på ‘Strykejernet’ hadde Christoffer sin første utstilling på galleri M35, og atelierer på Grünerløkka. Et lite sprayrom hvor han fikk holde på for seg selv. Men da noen andre skulle ta over lokalet, måtte han flytte på seg.

Valget falt på et større lokale litt utenfor byen. Det er dette som er basen for lange arbeidsdager og netter, og det er her han forbereder seg til kommende utstillinger.

Gave til Rikshospitalet

Christoffer tenker ofte over at han har vært heldig. Han ble operert tidlig, og merker lite til at han er hjerteoperert i hverdagen.

– Jeg kan være takknemlig for mye her i livet, både fordi jeg har fått god medisinsk oppfølging, og fordi jeg har frihet til å bruke tid på det jeg helst vil bruke tid på. Det tar jeg ikke for gitt.

I vinter donerte Christoffer et kunstverk til Thorax intensiv avdeling på Rikshospitalet. Bakgrunnen for dette var at han ønsket å gi noe tilbake.

– Jeg har alltid hatt lyst til å donere noe til dem. Jeg hadde ikke vært her i livet, om det ikke var for Egil og den flinke gjengen som jobber der. De redder liv.

Motivet er en kosebamse som holder på et stort rødt hjerte. Det symboliserer liv.

– Jeg har fått livet i gave to ganger, først da jeg ble født og andre gang da jeg ble operert. Forhåpentligvis kan det spre litt glede til de som jobber der, og ikke minst til hjertebarna.

Christoffer har akkurat lagt bak seg en soloutstilling på «Cube8 gallery» i Fredrikstad, der flere av verkene hans ble utsolgt. Bamsen og hjertet har vært blant de mest populære salgsobjektene. I årene som kommer håper han å treffe enda flere personer med kunsten sin, samtidig som han minner seg selv på å være takknemlig for det opererte hjertet som gjør drømmen mulig.

På spørsmål om hva slags råd han vil gi barn og unge med medfødt hjertefeil var svaret like enkelt som det er kompleks.

– Ha en plan for fremtiden, men lev i nuet. Jobb hardt og sett pris på dem som står deg nær, avslutter Christoffer, med stoisk ro og glimt i øyet.

Følg Christoffer på Instagram for å se mer av arbeidet hans: @salkeone