Kan vektreduksjon forebygge Fontan-svikt?

Overlege og kardiolog Gunnar Erikssen ved Rikshospitalet har fått støtte fra Forskningsstiftelsen til Foreningen for hjertesyke barn for å undersøke om målrettet vektreduksjon ved bruk av slankesprøyte kan avlaste Fontan-sirkulasjonen.

Denne saken ble først publisert i 2. utgave av Hjertebarnet 2026

Tekst: Marit Haugdahl

Dersom behandlingsstrategien viser tydelig hemodynamisk gevinst, altså bedre blodgjennomstrømming, kan vektreduksjon bli en sentral del av standardoppfølgingen for voksne med Fontan-sirkulasjon og gi en etterlengtet metode for å bremse utviklingen av alvorlige senskader.

Prosjektet heter HERO Fontan, som står for Hemodynamic Effects of Weight Reduction in Obese Fontan Patients, altså hemodynamiske effekter av vektreduksjon hos Fontan-pasienter. Godkjenningen fra Regional forskningsetisk komite kom i slutten av februar, og først da kunne de begynne å rekruttere deltakere. Det er i utgangspunktet kun fire plasser i studien, og Erikssen hadde allerede flere kandidater i tankene.

– Vi har ikke noen tryllestav og kan ikke trylle bort hele problemet. Men dette vil kunne gi pasienter vesentlig bedre livskvalitet og mindre sykdom i fortsettelsen. Tanken er at de skal få en bedre helse og et lengre og bedre liv. Det er jo det vi prøver hele tiden, sier Gunnar Erikssen.

Viktige målinger

Fontan-sirkulasjon er en livsnødvendig, men krevende løsning for personer født med kun ett fungerende hjertekammer. HERO-studien skal undersøke om målrettet vektreduksjon kan redusere fyllingstrykket i hjertet, og dermed avlaste hele Fontan-sirkulasjonen.

Prosjektet kombinerer tett klinisk oppfølging, fysisk aktivitet og bruk av semaglutid, som er virkestoffet i slankesprøyter som Wegovy. Effekten skal måles gjennom invasive (innvendige) trykkmålinger før oppstart og etter ett år. Ved invasive trykkmålinger, måles blodtrykket i venene gjennom en kateter som føres inn i venene via lysken.

– De trykkmålingene er svært viktige. Vi må ha ordentlig data. Hvis vi gjør undersøkelsene godt og kan vise store, hemodynamiske effekter, kan det bli veldig interessant og få konsekvenser langt utover Fontan-populasjonen, tror Erikssen.

Forebygge Fontan-svikt

Selv om Fontan-inngrep er en relativt ny operasjonsmetode, er det i dag flere voksne (over 18 år) enn barn med denne typen sirkulasjon. Stort sett alle følges opp på Rikshospitalet, i tillegg til at mange også går til kontroll på sitt lokale sykehus.

På Rikshospitalet har de drøyt 200 voksne Fontan-pasienter i sitt register. De utgjør den første generasjonen voksne med Fontan, og derfor er det fortsatt mye man ikke vet om denne pasientgruppen. For den erfarne hjertelegen er det fremdeles et lite mysterium at det å snu om på hele sirkulasjonen faktisk kan fungere.

– Det skulle egentlig ikke være mulig, men det har jo gått bra, konstaterer Gunnar Erikssen. Men det har sin pris.

– Når du mister den drahjelpen du har fra høyre hjertekammer inn mot lungene, må du skaffe overtrykket som høyre hjertekammer lager, et annet sted. Det trykket får du fra de sentrale, tilførende venene, som er koblet rett på lungene, forklarer han.

Fontan-sirkulasjon medfører blant annet høyt trykk i de sentrale venene, og over tid kan dette skade organer og utvikle alvorlige komplikasjoner – såkalt Fontan-svikt. Overvekt forsterker denne belastningen.

De aller fleste Fontan-pasienter har dessuten litt lav oksygenmetning. De har også et lavere minuttvolum, som betyr at hjertet pumper færre liter per minutt. 

– Du mangler den turboen som det ene hjertekammeret lager, forklarer Erikssen.

Illustrasjonene av normal- og Fontan-sirkulasjon er lagd av M. Bjaanes og hentet fra Osloheart

Første i verden

Dette er trolig den aller første studien i verden som tester effekten av semaglutid på Fontan-pasienter. Men det er gjort studier på helt vanlige overvektige mennesker som ikke har Fontan-sirkulasjon. Det viste seg at de også har fyllingsproblemer i hjertet, trolig fordi mye fett gjør at det er trangt inni brystkassa. Når vekten gikk ned hos personene som var med i studien, ble trykket bedre.

Det er foreløpig ikke gjort mange slike studier.  Med semaglutid-legemidlene har gjort det mye enklere, og det uten å ta stor, medisinsk risiko.

– Med Wegovy og liknende medisiner, har du plutselig en helt ny verden. Folk går ned i vekt, og det ganske mye. Da har vi plutselig mulighet for å få skikkelig vektreduksjoner, og se på resultatene av det.

– Har noen av Fontan-pasientene du følger selv prøvd å gå ned i vekt på denne måten? 

– Ja, det er et par stykker som har begynt, og som betaler Wegovy selv. De har skjønt at de må gjøre noe. Det er litt vondt at de har begynt med det allerede, for da er de jo ikke aktuelle for studien.

Kan hjelpe flere

– Hvis vi klarer å finne andre måter å senke fyllingstrykket i hjertet på, så har vi en veldig god sak, ikke bare for overvektige, mener Erikssen. Kanskje kan det også hjelpe pasienter med hjertesvikt – noe han planlegger å undersøke i en senere studie.

– Når du går ned i vekt, så bruker hjertet mindre krefter. Hvis vi får folk til å gå ned så mye som vi har tenkt i løpet av ett år, tror vi at vi skal få det trykket ned 3 mm kvikksølv. Ut fra det jeg har sett i studiene på de med normalt hjerte, er det ganske realistisk.

– Hvor mye er 3 mm kvikksølv?

– Det høres ikke så veldig mye ut, men det utgjør en god del. Normalt venetrykk er mellom 5 og 10. Fontan-pasienter ligger gjerne på mellom 10 og 15. En del av pasientene har betydelig høyere trykk også, kanskje opp mot 20 eller mer, forklarer han.

Mye mer enn overvekt

Legene leter stadig etter måter å forebygge Fontan-svikt på, fordi det er en veldig alvorlig tilstand. Erikssen understreker at utfordringer med Fontan-sirkulasjon ikke bare oppstår hos overvektige, og det å være overvektig betyr heller ikke at du nødvendigvis får Fontan-svikt.

– Vi har flere slanke pasienter som får Fontan-svikt, og vi har mange overvektige som er velfungerende. Så det er mye mer her enn overvekt. Men det er klart at overvekt er spesielt uheldig hos pasienter som har énkammer-hjerter, understreker Gunnar Erikssen. Noen lever lenge uten å få noen særlig komplikasjoner, mens andre får komplikasjoner tidlig – i barneårene til og med. Fortsatt er det mye legene ikke har svar på, men kunnskapsgrunnlaget blir stadig større.

– Vi prøver stadig å bli flinkere til å gripe inn lenge før det blir noen symptomer på noe galt. Det er mye lettere å følge opp bedre når man vet hva man skal se etter, fastslår hjertelegen.

Trening og kosthold

Ifølge Gunnar Erikssen er en uforholdsmessig stor andel av Fontan-pasientene overvektige. Han anslår at nær 20 prosent av pasientgruppen har en BMI over 30. Målet er at de fire deltakerne skal kvitte seg med 20 prosent av vekten sin i løpet av ett år.

I tillegg til gratis Wegovy, vil deltakerne i studien også få kostholdsveiledning, informasjon om og oppfordring til et treningsopplegg.

– Vi skal prøve å få i gang litt mer fysisk aktivitet enn det de er vant til, som kan bidra på toppen av Wegovy. Vi har også tenkt å henvise til en ernæringsfysiolog, slik at de får informasjon om kosthold og kaloriinnhold, sier Erikssen.

Selv om det er få deltakere med, må et stort apparat  på plass for å gjennomføre prosjektet. Et stort antall undersøkelser skal gjøres for hver enkelt deltaker, som kateterisering, ultralyd, MR, belastningstest blodprøver, måling av fettinnhold og hjertefunksjon med mer.