Et hjerterom med plass til hele familien

På Lillehammer sykehus får rundt 700 barn undersøkt hjertet sitt hvert år. Et oppgradert undersøkelsesrom skal gi bedre rammer for både barna, foreldrene og dem som undersøker.

Tekst og foto: Fredrik Bentzen

En rev sitter på en huske på veggen. Mellom hvite trestammer titter ekorn og andre skogsdyr fram. Anja (10) sitter på undersøkelsesbenken med en kjærlighet på pinne i hånden. Ved siden av sitter overlege Mads Nikolaj Holten-Andersen.

Det er fredag på barne- og ungdomspoliklinikken ved Lillehammer sykehus. Anja og faren Anstein er med for å vise fram tilbudet når Foreningen for hjertesyke barn kommer på besøk.

– Vi føler oss godt ivaretatt, og det har blitt så fint her, sier Anstein.

Datteren har blitt godt kjent i gangene på Lillehammer sykehus og følges opp tett av det barnekardiologiske teamet på sitt lokalsykehus.

– Vi var inne til kontroll i august, og denne gangen gikk blodprøver som en drøm, forteller Anstein.

Familien trekker fram lune rom og at personalet kommer ned for å ta blodprøvene. Ekkorommet er pusset opp og forbeholdt barnepoliklinikken. Her har de også fått et nytt og oppgradert stasjonært ekkoapparat, som brukes til ultralydundersøkelser av hjertet.

Tilrettelagt for barna

For Holten-Andersen handler oppgraderingen om hvordan hele besøket fungerer.

– Det er skjedd en del med rommene på poliklinikken de siste årene som har forbedret hele logistikken, og ikke minst helheten for å skape barnevennlige rammer, sier han.

Han er overlege og førsteamanuensis ved Barne- og ungdomsavdelingen og en del av barnehjerteteamet på Lillehammer. Her gjennomfører de minst 1000 ekkoundersøkelser i året, fordelt på rundt 700 barn. Noen kommer flere ganger.

Da betyr det mye hvordan rommet er lagt til rette.

Sengen kan heves og senkes, stilles i ulike posisjoner og trekkes ut fra veggen. Foreldrene kan være nær barnet, samtidig som legen får plass til å arbeide. Gode stoler gjør hele opplevelsen mer komfortabel.

Holten-Andersen forklarer at dette påvirker hele undersøkelsessituasjonen og kvaliteten på undersøkelsen. Å få foreldrene godt inkludert under kontrollene er en viktig del av det.

På veggen er det en TV, og en liten diskokule sender fargede lys over rommet. Anja følger nysgjerrig med på diskolysene som danser i taket mens legen undersøker henne. Hun nikker og smiler forsiktig når hun blir spurt om det går bra.

Også de små detaljene teller. Overlegen trekker fram gelen som brukes under ultralydundersøkelsen.

Kald gel mot huden kan være en dårlig start for en toåring som skal undersøkes. Det kan skape ubehagelige assosiasjoner rundt det å bli undersøkt.

Rommet og løsningene er utviklet med utgangspunkt i erfaringene til dem som jobber her. Holten-Andersen fremhever sykepleiernes bidrag og er glad for at ledelsen har prioritert bedre rammer.

– Dette er faktisk ganske viktig, og utrolig bra at sykehuset og avdelingsledelsen prioriterer at vi får til best mulige rammer, sier han.

Oppfølging nærmere hjemmet

Gode rammer handler ikke bare om selve undersøkelsesrommet. For familier som skal til gjentatte kontroller, betyr også reiseveien mye. Undersøkelser på Lillehammer kan spare dem for turen til Oslo.

Holten-Andersen understreker at oppfølgingen på Lillehammer skjer i tett samarbeid med fagmiljøet i Oslo. Å samle mer av tilbudet lokalt betyr mye for både dem som jobber her og familiene som kommer.

Selv om rommet har fått et løft, har han flere ønsker. Et av de viktigste handler om ungdommene som etter hvert skal over til voksenavdelingen.

– Den overgangen kan bli ganske brå, sier han.

Ved 18 år forventes det at den unge tar større ansvar for egen oppfølging. Holten-Andersen ønsker derfor et tettere samarbeid mellom barneavdelingen og voksenkardiologene gjennom overgangsårene, særlig for dem som har mer kompliserte tilstander.

Bra kan bli bedre

– Hvis vi kunne fått til en løsning hvor vi jobber sammen på tvers av avdelingene i overgangsårene, så tror jeg det henger høyt, sier han.

Foreløpig er dette en ambisjon. Han peker på at det først og fremst krever organisatorisk arbeid.

Selv om det nye stasjonære ekkoapparatet er på plass, står et nytt mobilt apparat fortsatt på ønskelisten. Ikke alle barn kan komme til undersøkelsesrommet. Noen må undersøkes der de ligger, blant annet nyfødte andre steder på sykehuset. Da ønsker overlegen et apparat som er bedre egnet til å flyttes rundt.

Forbedringene som allerede er på plass, har gitt barnehjerteteamet bedre arbeidsforhold og et rom tilpasset barna de møter.

Anjas besøk viser hvordan de nye omgivelsene er med på å gjøre barnets opplevelse fin. Med sin trygge far i nærheten, sin faste barnekardiolog og diskolys i taket i et mørklagt rom.

Og viktigst av alt, undersøkelsen viste et reparert hjerte som fungerer som det skal.