Vaksiner
Barn med hjertefeil bør følge det ordinære barnevaksinasjonsprogrammet, men bør unngå vaksinasjon seks uker før og seks uker etter en hjerteoperasjon. Noen hjertebarn vil bli anbefalt å ta noen ekstra vaksiner.
For å unngå alvorlig sykdom anbefales alle barn i Norge å ta en del vaksiner for å beskytte seg mot alvorlige sykdommer. Hjertebarna bør også følge det ordinære barnevaksinasjonsprogrammet, men bør unngå vaksinasjon seks uker før og seks uker etter en hjerteoperasjon. Noen hjertebarn vil bli anbefalt å ta noen ekstra vaksiner.
Reisevaksiner
Skal dere ut på reise i sommer. Kanskje trenger dere vaksine, eller oppfriskning av vaksiner? Folkehelseinstituttet har nå hatt en gjennomgang av sine reisevaksinasjonsråd. Det finnes nå egne vaksinasjonskort for ungdom, som enkelt kan bestilles.
Endringene er spesielt knyttet til vaksinasjon mot hepatitt A, rabies og meningokokksykdom. Det anbefales ikke lenger å ta hepatitt A-vaksine før kortvarige reiser til de baltiske land og Kroatia.
Gjennom Mine vaksiner får du oversikt over hvilke vaksiner som er registrert på deg og dine barn under 16 år. Ungdom mellom 16 og 18 år står imidlertid i en særstilling med tanke på å hente ut vaksinasjonskort. Folkehelseinstituttet har nå lagt til rette for enklere bestilling av vaksinasjonskort for denne aldersgruppen.
Hvorfor er vaksinasjon viktig?
Når vi får vaksiner aktiviseres immunapparatet uten at vi blir syke. Slik kan noen av de farlige smittsomme sykdommene forebygges på en enkel og effektiv måte.
Hjertebarn og meslinger
Det er stadig utbrudd av meslinger i Europa og andre deler av verden.
Meslingsykdommen skyldes infeksjon med meslingvirus, og er en av ”de vanlige barnesykdommene.” Det er også den mest alvorlige barnesykdommen fordi den i sjeldne tilfeller kan forårsake betennelse i hjernen (encefalitt) med varige skader til følge.
Alvorlig ettersykdom som lungebetennelse kan i verste fall medføre død, spesielt hvis pasienten samtidig har en alvorlig kronisk sykdom eller et nedsatt infeksjonsforsvar. I mange tilfeller vil en ukomplisert meslingsykdom være en stor påkjenning for barnet pga. allmennsymptomer med økt trøttbarhet, dårlig matlyst, økt søvnbehov osv., og ha en lang rekonvalesensfase.
Det er derfor viktig å forebygge meslingsykdom gjennom vaksinasjon og unngå å utsette seg for unødig smitte.
Vaksinasjon
Vaksine mot meslinger gis i barnevaksinasjonsprogrammet sammen med vaksiner mot kusma (parotitt) og rubella (røde hunder) (MMR-vaksine). Første vaksine gis normalt ved 15 måneders alder og en ny dose ved 11-12 års alder. Det er en fordel å vente med første dose MMR-vaksine til barnet er 15 måneder gammelt, fordi vaksinen virker bedre ved den alderen. Ved fremskyndet vaksinasjon i alderen 9-12 måneder, må barnet få en ny dose ved riktig alder (15 måneder) for å sikre tilfredsstillende beskyttelse.
Hjertefeil + meslinger
Barn med lettere eller moderate hjertefeil (for eksempel mindre defekter i atrie- eller ventrikkelseptum, moderate klaffestenoser) vil tolerere meslingsykdom like godt som hjertefriske barn. Barn med alvorligere hjertefeil og -sykdom (for eksempel komplekse feil med redusert oksygenmetning i blodet, økt trykk i lungekretsløpet og hvor det er behov for hjertemedisiner), kan bli mer alvorlig syke fordi feber og bennelsesprosesser i kroppen øker belastningen på hjertet og blodsirkulasjonen.
Likeledes er noen hjertefeil ledd i syndromer med nedsatt infeksjonsforsvar, eller har en redusert allmenntilstand pga. andre ledsagende misdannelser. Det er derfor viktig at hjertebarn generelt har en god vaksinasjonsdekning, og ikke minst mot meslinger pga. risikoen for alvorlig sykdom og komplikasjoner. Man må unngå unødig kontakt med barn og voksne som har meslingsykdom, og bør ikke reise til steder med pågående meslingepidemi.
I spedbarnsalderen kan det være aktuelt å fremskynde meslingvaksinasjonen. På spesiell indikasjon, for eksempel ved reise til områder med pågående utbrudd og stor risiko for at barnet kan smittes, kan lege forordne vaksine fra 6 måneders alder (off-label bruk). Er barnet under 6 måneder gammelt og utsettes for meslingsmitte, kan en injeksjon med normalt immunglobulin inntil 5-6 dager etter antatt smittetidspunkt gi en viss beskyttelse, eller i beste fall forhindre at sykdommen bryter ut . Immunglobulin kan også gis som forebyggende behandling hvis man skal reise til et sted hvor risikoen for meslingsmitte er stor.
Vannkopper
Vannkopper (varicella) regnes som en av de vanlige barnesykdommene. Den er forårsaket av varicella-zoster-virus. Forløpet er mildt hos de aller fleste som får sykdommen. Dette er grunnen til at vannkoppevaksinen ikke er tatt inn i det vanlige vaksinasjonsprogrammet i Norge. I andre land, for eksempel USA og Storbritannia, får alle barn tilbud om vaksine.
De fleste er beskyttet
De fleste barn vil være beskyttet mot vannkopper i 3-6 måneder etter fødsel, fordi mor har hatt vannkopper tidligere og overfører sine antistoff til barnet under svangerskapet. Senere vil de vanligvis få et mildt sykdomsbilde om de blir smittet. Barn som ikke har fått overført antistoff fra mor, vil kunne få sykdommen tidligere enn andre, men forløpet er vanligvis ikke komplisert.
Vannkopper kan være farlig og dødelig for noen få personer. Det gjelder for tidlig fødte barn, som blir smittet mens de ligger på sykehus. De har ikke tilstrekkelig mengde antistoff, da den passive overførselen fra mor ikke skjer før de siste 3 månedene av svangerskapet. I tillegg nyfødte (0-1 uke gamle) som blir smittet av mor som har vannkopper rundt fødsel, og barn med nedsatt immunforsvar. I slike tilfeller kan barnet få injeksjon med spesifikke antistoffer mon vannkoppevirus (Varicella-zoster immunglobulin – VZIG).
Hjertefeil + vannkopper
Hjertebarn har som regel normalt immunforsvar og regnes derfor som andre barn når det gjelder forholdsregler i forbindelse med vannkoppesmitte.
Barn med nedsatt immunforsvar på grunn av behandling med cellegifter for kreft eller immunnedsettende medisiner ved transplantasjoner, kan bli alvorlig syke. Det gjelder også etter hjertetransplantasjoner. Det er vanlig å anbefale vaksinering mot blant annet vannkopper før hjertetransplantasjon.
Influensa
Folkehelsas anbefalinger er ganske generelle. De anbefaler at barn fra 6 måneders alder med kroniske hjerte-lunge-sykdommer blir vaksinert.
Vaksinen er frivillig, man kan derfor bare komme med anbefalinger.
Hvem bør vaksineres?
Når det gjelder barn med medfødte hjertefeil, anbefales det vaksine til de barna som man tror kan bli livstruende eller langvarig syke av influensa
Det gjelder:
- Barn som får behandling for hjertesvikt
- Barn med pulmonal hypertensjin (høyt trykk i lungene)
- Barn med cyanotiske hjertefeil («blå barn»/lav oksygenmetning)
Resten av familien
Mange lurer på om foreldre og søsken også trenger å vaksinere seg. Det anbefales, siden det reduserer smittepresset og dermed sjansen for at barnet blir sykt. Dette vil være spesielt viktig for å beskytte barn under 6 måneder og som ikke blir vaksinert.
Det er selvsagt ingen ting i veien for at andre barn med medfødte hjertefeil også kan vaksineres hvis foreldrene ønsker det. Man kan da unngå sykdommen eller få et mildere sykdomsforløp. Størst helsegevinst har man hos barn under 2 år.
Hvor ofte burde barnet vaksineres?
Noen lurer kanskje på om det er nødvendig å vaksinere barnet sitt hvert år. Svaret er ja, fordi:
- Influensaviruset endrer seg hele tiden og den nye influensavaksinen tilpasses deretter.
- Effekten av en vaksine avtar med tiden, og ved å ta årlige vaksiner, opprettholdes maksimal effekt.
RS-virus
RSV (respiratorisk syncytial virus) er et av mange forkjølelsesvirus. Det gir vanligvis forkjølelse eller lettere luftvegssymptomer, men kan forårsake bronkiolitt/bronkitt og lungebetennelse hos små barn. Sykdomsbildet er mer alvorlig jo yngre barna er. Hos barn med kronisk lunge-/hjertesykdom kan det føre til et spesielt alvorlig sykdomsbilde med pustesvikt. Barn med medfødt hjertefeil kan være mer sårbare for dette, og noen bør ”vaksineres”.
Hvordan arter RS-viruset seg?
RSV-infeksjoner forekommer om vinteren, vanligvis fra desember til mars. Viruset har evnen til både å lage direkte skade på slimhinnene i luftveiene og stimulere til en kraftig immunreaksjon som også skader vevet. Resultatet blir hevelse av slimhinne og lungevev som gir trange lufteveier og nedsatt gassutveksling. Det gir også kraftig slimproduksjon som kan stoppe til luftveiene. Da reduseres luftpassasjen og det kan føre til at deler av lungene klapper sammen. Bakteriell lungebetennelse forekommer ofte i tillegg som et resultat av dette.
Barn med alvorlig medfødte hjertefeil er utsatt for å få et alvorligere sykdomsbilde.
Hvordan forebygge?
De viktigste tiltakene for å unngå infeksjon er å unngå smitte. De vanligste smittekildene er andre barn eller voksne som er forkjølet. RSV smitter både via dråper (hoste, nysing) men også ved kontakt. Man bør i størst mulig grad unngå kontakt med syke barn og voksne. God håndhygiene er viktig. Passiv røyking må unngås.
Dersom man blir syk, kan forløpet bli mindre alvorlig hvis man behandles med spesifikke antistoffer mot RSV (palivizumab; Synagis®).
Kroppen bryter ned disse antistoffene etter hvert og man må derfor ha tilførsel en gang i måneden så lenge RSV-sesongen varer.
Behandlingen med Synagis er svært kostbar. Det er også omdiskutert hvor effektiv behandlingen er. Derfor er det laget nasjonale retningslinjer for hvilke tilstander man anbefaler skal kunne få denne behandlingen (sist rev 2005).
Hvilke hjertebarn burde få «RS-vaksine»?
Barn under to år med alvorlig hjertefeil med:
– Alvorlig cyanose
– Betydelig pulmonal hyperflow
– Pulmonal hypertensjon
– Behandlingskrevende hjertesvikt
Ett av kriteriene beskrevet overfor er nødvendig for å sette i gang RSV-profylakse (palivizumab).
Eksempler på barn med hjertefeil der palivizumab er indisert:
– Barn med trisomi 21 og AVSD til og med postoperative fase.
– Barn med komplekse hjertefeil i hemodynamisk ubalanse (for eksempel barn med univentrikulære hjertelidelser til og med postoperative fase etter halv eller full Fontanoperasjon).
Eksempler på barn med hjertefeil der palivizumab ikke er indisert:
– Asymptomatiske barn med enkle shuntfeil (ASD,VSD,PDA).
– Barn med obstruksjoner som ikke indiserer behandling (for eksempel lette klaffestenoser).
– Moderat cyanotiske barn i stabil fase (for eksempel uoperert Fallot eller barn med god trivsel etter BCPC).
Oppfølging
Det vil være barnekardiologen som følger opp barnet ditt som avgjør om behandling med Synagis er indisert. Det må i hvert enkelt tilfelle sendes søknad til Helfo for dekning av utgiftene. Behandlingen kan settes av fastlege eller på helsestasjonen som dere tilhører.
Behandlingen bør starte rett før utbrudd av RSV infeksjoner og gis en gang hver måned så lenge infeksjonsperioden varer. Det er sjelden nødvendig å gi mer enn fem injeksjoner.
Synagis forhindrer ikke RSV-infeksjon, men gjør forløpet mildere. Hvis barnet allikevel blir forkjølet og tett i pusten, vil almentilstanden være viktigste tegn på om barnet ditt trenger sykehusinnleggelse. Hvis barnet i tillegg blir slapt og spiser dårlig, må lege kontaktes for å vurdere barnet.
Kvalitetssikret og utfyllende informasjon fra eksterne kilder.
