Persisterende ductus arteriosus (PDA)
Duktus arteriosus (som regel bare kalt duktus), er en blodåre som forbinder aorta (kroppens hovedpulsåre) med lungepulsåren. Alle fostre har en åpen duktus, som er nødvendig for en normal fostersirkulasjon. Hos de fleste lukker duktus seg spontant i løpet av de første dagene etter fødsel. Ved PDA forblir duktus åpen etter fødsel.
Hva skjer med blodstrømmen?
Hvis barnet har PDA vil blod kunne gå direkte fra aorta til lungepulsåren eller motsatt vei avhengig av samtidig blodtrykk i aorta og lungepulsåren.
Som regel er blodtrykket lavere i lungepulsåren gjennom hele eller det meste av hjertesyklus og blod går fra aorta til lungepulsåren. Lungene får da blod både fra høyre hjertekammer og fra duktus. Det vil si at lungene mottar mer blod enn normalt.
Hvis duktus er stor vil lungepulsåren også få et høyere trykk enn normalt. Oksygen metning målt med pulsoksymeter vil som regel være normalt.
Reversert blodstrøm i duktus
Hvis det er en høy motstand mot blodstrømmen gjennom lungene kan trykkforholdene endres og blodstrømmen reverseres. Det kan skje ved ulike sykdommer i lungene som påvirker lungeblodårene. Da kan oksygen metning målt med pulsoksymeter bli lavere enn normalt.
Hvor vanlig er diagnosen?
Tallene varierer ganske mye. Omtrent en av 2000 barn født til termin vil ved 3 mnd. alder ha en PDA som gir bilyd, mens hvis man tar med de som har svært små PDA (som ikke gir noe bilyd) er det kanskje så mange som 1 av 500.
Ved noen komplekse hjertefeil er barnets sirkulasjon helt avhengig av at det er en PDA, såkalt duktusavhengige hjertefeil (som ved pulmonalatresi og hypoplastisk venstre hjerte syndrom).
Hvordan kan man merke at barne er født med diagnosen
PDA uten annen hjertefeil gir ingen symptomer rett etter fødsel, og som regel lite eller ingen symptomer første leveår.
Symptomer kan imidlertid komme noen uker etter fødsel hvis det er en stor PDA der det går svært mye blod gjennom lungene (stor pulmonal shunt).
Symptomer er i form av at barnet har spiseproblemer og redusert vektutvikling. Barnet kan puste fortere enn normalt og ha blek, klam hud, spesielt ved måltid. Man kan få mer pusteproblemer ved en luftveisinfeksjon.
Hvordan stilles diagnosen?
Det kan være en bilyd ved barselundersøkelsen før hjemreise. Bilyden kan også komme senere og kan da oppdages på helsestasjonen, eller ved legeundersøkelse av annen grunn.
Bilyden er avhengig av trykkforskjellen mellom aorta og lungepulsåren i tillegg til duktus størrelse. Er PDA stor og det går mye blod med stor trykkforskjell så gir det en kraftig bilyd.
Små PDA kan gi så liten blodstrøm at det ikke er mulig å høre noen bilyd, selv om trykkforskjellen er stor.
Full anatomisk kartlegging kan gjøres ved en vanlig ekkoundersøkelse hos en barnehjertelege.
Ved oppdagelse i voksen alder
Er PDA liten kan man leve et normalt liv uten økt risiko for hjerte eller kar sykdom. Det er vanskelig å si sikkert hvor grensen går mellom det som gir økt risiko og det som er helt ufarlig.
Ved siden av funn ved ekko undersøkelsen er det vanlig å si at en PDA som ikke gir bilyd, på tross av normale trykkforhold, heller ikke gir noe økt risiko.
En stor åpen duktus påvirker lungekretsløpet og kan føre til Eisenmengers syndrom. Det er en alvorlig lungekar sykdom som vanskelig lar seg behandle. Lungekar motstanden er da blitt mye høyere enn normalt og blodstrømmen over duktus kan bli liten eller reversert. Bilyden kan være helt fraværende.
Eisenmenger utvikler seg gradvis med alderen og forandringene i lungekarene kan starte allerede før ett års alder.
En graviditet gir økt belastning på sirkulasjonen og symptomer kan oppstå under en graviditet. En pågående stor pulmonal shunt eller Eisenmenger kan gi redusert utholdenhet og at man føler seg i dårligere form.
Man kan få anfall med hjertebank/ plutselig rask puls (forkammer flimmer) som skyldes unormal hjerterytme fra et volumbelastet venstre forkammer. Forandringer i lungekarene vil gi økt lungekarmotstand og kan gi reversert shunt. Da kan en trombe gå via duktus utenom lungene og gi et infarkt der tromben (embolien) setter seg fast.
Behandling
En liten PDA som ikke gir bilyd eller fremstilles som svært liten på ekko trenger ingen behandling. De fleste med PDA som bør stelles med kan behandles med et kateter fra en blodåre og trenger ikke operasjon.
Etter slik behandling kan barnet dra hjem dagen etter og trenger ikke mer enn et kort fravær fra barnehage eller skole. Hvis ikke det er mulig å lukke hullet med kateter må barnet opereres.
Det gjøres ved et lukket hjertekirurgisk inngrep, dvs. barnet trenger ikke legges på en hjertelunge-maskin så lenge operasjonen varer.
Oppfølging etter operasjon
Etter kateterbehandling så er det vanlig å se at PDA fremdeles er lukket dagen etter inngrepet, før barnet drar hjem. Deretter kontroll etter 4 uker og eventuelt etter 12 måneder. Hvis duktus da er lukket og blodstrømmen i aorta og lungepulsåren er normal så er det ikke vanlig med flere kontroller.
Etter operasjonsbehandling følger man som regel det samme programmet. Kontroll etter 12 mnd. er som regel ikke nødvendig.
Hvordan går det med barna etter behandling
PDA uten tilleggsfeil kan som regel repareres fullt ut med kateter eller kirurgi. Hvis det ikke er tegn til PDA eller Eisenmenger forventes normal utvikling.
PDA hos premature barn
For barn som er født før termin så er forekomsten av PDA avhengig av gestasjonsalder. Jo lavere gestasjonsalder, jo vanligere er det med PDA.
En stor PDA kan påvirke barnets sirkulasjon i nyfødtperioden både ved at det blir en stor pulmonal shunt og ved at blod «stjeles» fra systemsirkulasjonen og gir en dårligere gjennomblødning av viktige organer.
De første leveukene kan duktus være påvirkelig av medikamenter som indometacin og ibuprofen. Det kan brukes som medikamentell behandling for å lukke duktus. Duktus kan også lukkes ved kateter eller operasjon.
Uten behandling vil ofte duktus lukke seg uten noe behandling på et senere tidspunkt. Det er en komplisert medisinsk vurdering om duktus har så stor betydning at behandling er indisert.
Kvalitetssikret og utfyllende informasjon fra eksterne kilder.
