Ventrikkelseptumdefekt (VSD)
Med ventrikkelseptum defekt (VSD) menes at det er et hull (defekt) i skilleveggen mellom høyre og venstre hjertekammer. Veggen er vanligvis helt tett.
Hva skjer med blodstrømmen?
Hvis det er et hull i skilleveggen kan blod passere fra det ene hjertekammeret til det andre gjennom defekten.
Når hjertet trekker seg sammen (systole) så er trykket vanligvis høyere i venstre hjertekammer enn i høyre. Det vil da gå en blodstrøm med retning fra venstre mot høyre hjertekammer.
Hvis hullet er svært lite går det lite blod over hullet. Av og til så lite blod at det ikke har noen praktisk betydning.
Jo større hull det er jo mer blod kan det gå over defekten. Dette blodet vil gå via høyre hjertekammer til lungene (pulmonal shunt). I tillegg pumper høyre hjertekammer alt blodet som kommer fra kroppen også til lungene.
Det blir da mer blod som går gjennom lungene enn normalt. Det kan også bli et høyere trykk i blodårene til lungene. Oksygenmetning målt med pulsoksymeter er som regel normalt.
Hvor vanlig er diagnosen?
VSD forekommer hyppig både som eneste feil og sammen med andre hjertefeil. VSD forekommer hos ca. 4 av 1000 levendefødte barn.
Ulike varianter av diagnosen
VSD kan forekomme i alle deler av skilleveggen mellom hjertekamrene.
Hvordan kan man merke at barnet er født med diagnosen
Små defekter merkes ikke. Store defekter kan gi stor pulmonal shunt og redusert pumpefunksjon. Symptomer kommer sjelden før to ukers alder, men som regel i løpet av første levemåneder.
Symptomer består i at barnet puster fortere enn normalt, blir lett klam/ svett og ser blekt ut, spesielt under måltid. Barnet kan falle av fra normal vektutvikling.
Spisearbeidet koster krefter og barnet spiser seg ikke mett. Det kompenserer ved å ha hyppigere måltider enn normalt. Barnet får en raskere puls.
Hvordan stilles diagnosen?
I det samme så de trollene komme settende, og de var så store og digre at hodene på dem var jevnhøye med furutoppene. Men de hadde bare ett øye sammen alle tre, og det skiftedes de til å bruke; de hadde et hull i pannen, som de la det i, og styrte det med hånden; den som gikk foran, han måtte ha det, og de andre gikk etter og holdt seg i den første.
Ved oppdagelse i voksen alder
Oppdages VSD hos eldre barn eller voksne så vil lungene over lengre tid ha fått mer blod og eventuelt høyere trykk enn det som er normalt.
Dette kan gi varige forandringer i lungekarene, forandringer som ikke går tilbake om defekten lukkes. Forandringene fører til at motstanden i lungekarene øker og derved minker shunten.
Blodstrømmen over VSD kan reverseres og problemet blir da lavere oksygen metning i det blodet som kommer ut i kroppen. Ved fysisk aktivitet vil metningen som regel gå ned, noe som gir en lavere arbeidskapasitet (mindre oksygen til arbeidende muskler).
Behandling
Noen defekter er så små at de ikke trenger noe behandling.
Hvis barnet får symptomer så kan man gi medikamenter som hjelper noe, vanndrivende (som furosemid/diural) eller medikamenter som også reduserer blodtrykket (som kapoten/kaptopril). Men medisiner i seg selv lukker ikke defekten.
De fleste defekter kan lukkes med en lapp (patch) via et åpent hjertekirurgisk inngrep. Det vil si at barnets sirkulasjon må gå utenom hjertet og via en hjertelunge maskin for at hjertet ikke skal være fylt med blod under operasjonen.
Optimalt tidspunkt for kirurgi må vurderes for hvert barn. Forhold som er med i vurderingen er: sjansen for at defekten kan lukke seg uten behandling, risiko for skade av lungekar, risiko forbundet med selve inngrepet.
De fleste som trenger kirurgi vil opereres før 6 mnd. alder.
Noen defekter kan også lukkes via kateter fra en blodåre. Da slipper barnet å være på hjertelunge maskin.
Utviklingen går stadig fremover og det er sannsynlig at flere defekter trygt vil kunne lukkes med kateterteknikk i fremtiden.
Oppfølging etter operasjon
Man må regne med at barnet blir på sykehus i ca. 10 dager. Første timene etter operasjonen følges barnet nøye på intensiv. Det er da kontinuerlig overvåkning av blodtrykk, hjerterytme, urinproduksjon, respirasjon osv.
Hele tiden vil det være en tilstedeværende spesialsykepleier og det er nærhet til anestesilege, hjertekirurg og barnehjertelege. Slik kan man sette inn tiltak med en gang forløpet ikke er som forventet.
Når man ser at forholdene er stabile så flyttes barnet over på sengepost, og senere overflyttes det til eget sykehus.
Spesielt første ukene etter operasjonen vil man være på vakt for komplikasjoner som væske i hjerteposen, infeksjon, løsning av patch og hjerterytmeforstyrrelse.
Etter at barnet har kommet hjem bør man ta kontakt med hjertelegen på hjemmesykehuset eller barnekardiologisk avdeling ved OUS hvis barnet blir sykt.
Spesielt første 6-8 ukene bør man ha lav terskel for å ta kontakt hvis man er i tvil.
Prognose
Hvis defekten er lukket, det er normal hjertefunksjon og ikke problemer med hjertets klaffer, regner man med at hjertet er ferdig reparert.
Det er ikke vanlig å fortsette med kontroller utover første året etter operasjon.
Det vil som regel sitte ståltråd i brystbenet etter operasjonen. Ståltråden kan ryke og den kan gi ubehag. Den kan fjernes ved et lite inngrep, men som regel gir ståltråden ingen symptomer og trenger ikke å fjernes.
Fysisk sett så kan barna trene og få lik god utholdenhet som hjertefriske barn.
Kvalitetssikret og utfyllende informasjon fra eksterne kilder.
