Hjertestarter (ICD)

ICD er en engelsk forkortelse for implantable cardioconverter-defibrillator, på norsk betyr det en implanterbar defibrillator, også kalt hjertestarter. 

En hjertestarter kan opereres inn hos barn og voksne som har hatt tilfeller av hjertestans, eller som har høy risiko for livstruende hjerterytmeforstyrrelser. Hjertestartere (ICD-er) har eksistert siden 1970-tallet.

Hvert år får rundt 300 000 pasienter verden over implantert en ICD. Den tekniske utviklingen på området har ført til at både pacemaker og ICD har blitt vanligere hos barn det siste tiåret.

Hvordan fungerer en hjertestarter?

En hjertestarter er ikke det samme som en pacemaker, men alle hjertestartere fungerer også som pacemakere. Hjertestarteren overvåker hjerterytmen og gir pasienten behandling dersom han eller hun trenger det. Om hjerterytmen plutselig blir uregelmessig, veldig rask eller veldig sakte, vil ICD-en respondere ved å gi elektriske støt (kalles innslag). Disse er av tre typer:

  • Lavenergi-pacing: Disse gis for å korrigere mindre forstyrrelser i hjerteslagene. ICD-en gir en knapt merkbar elektrisk stimulering av hjertekamrene slik at hjertefrekvensen normaliseres.
  • Kardiokonvertering: Ved mer alvorlige hjerterytmeforstyrrelser, for eksempel hvis hjertet slår for raskt eller uregelmessig, sender ICD-en et litt kraftigere, merkbart støt slik at hjertet kan slå regelmessig igjen.
  • Defibrillering: Hvis hjertet stanser, gir ICD-en et kraftig elektrisk støt slik at hjertet begynner å slå igjen. Dette støtet er såpass kraftig at det kan oppleves som smertefullt, men denne smerten varer bare et sekunds tid. Det er sjelden ubehag etter at støtet er over.

Defilbrillering

Ved en hjertestans står egentlig ikke hjertet helt i ro, men det er så mange ukoordinerte elektriske impulser i hjertet at den effektive sammentrekningen (hjerteslaget) som er nødvendig for at hjertet skal kunne pumpe blod ut i kroppen, har falt bort – hjertet står bare og vibrerer. I praksis står derfor hjertet stille; det greier ikke trekke seg sammen, og kan derfor ikke utføre sin pumpefunksjon.

Når hjertestarteren gir støtet sitt, nulles alle de elektriske impulsene i hjertet ut, og hjertet kan komme i gang med sin normale rytme igjen, slik at pumpefunksjonen kommer tilbake.

Hvem får hjertestartere?

Det finnes mange årsaker til at man kan behøve en hjertestarter, og det er kardiologene som vurderer hvorvidt pasienten har behov for en ICD. Mest vanlig er det å gi hjertestarter til pasienter som har hatt hjertestans eller til pasienter med alvorlige rytmeforstyrrelser som gir ujevn og ofte rask hjerterytme (ventrikkeltakykardi). Dette kalles arytmi og gir gjerne symptomer som svimmelhet og besvimelse. Andre plager man kan føle er slapphet og kortpustethet, eller at hjertet galopperer inni brystet.

Hjertestarteren hjelper hjertet til å holde en ønsket frekvens, slik at disse symptomene uteblir. Ved en hjertestans gir hjertestarteren et kraftig elektrisk støt som setter hjertet i gang igjen. Man kan få en hjertestarter selv om man ikke har hatt episoder med rask hjerterytme eller hjertestans.

Stadig flere pasienter tilbys hjertestarter som forebyggende behandling fordi de har fått påvist en (medfødt) hjertesykdom som gir økt risiko for plutselig død av en rytmeforstyrrelse (for eksempel ved lang QT-tid-syndrom eller hjertesvikt).

ICD hos barn

Det er mer komplisert å gi ICD-er til barn enn til voksne, av flere årsaker. Systemene er i utgangspunktet laget for voksne, og er lite tilpasset barna. Barna er i vekst, og det må det tas hensyn til når ICD-en legges inn.

Det er høyere forekomst av komplikasjoner hos barn enn hos voksne. Spesielt stor risiko er det for elektrodebrudd, infeksjoner og vaskulære komplikasjoner. Barn opplever dessuten oftere at hjertestarteren gir sjokk uten at det er nødvendig (inadekvate sjokk).

Barn som får lagt inn en ICD vil oftest ha bruk for denne i mange år, kanskje resten av livet. Det medfører mange framtidige inngrep som bytting av elektroder og apparat (device). Disse inngrepene kan ha en betydelig høyere risiko enn selve primærinngrepet, på grunn av dannelse av arrvev.

Det viser seg også at langvarig, elektrisk stimulering (pacing) av høyre hovedkammer ikke alltid er bra. Når man legger inn en ICD hos barn må man derfor vurdere nøye hvordan den skal stilles inn. Symptomer veier tyngst, mens risiko for plutselig død og gevinst i forbedret prognose følger deretter.

Hvordan legges hjertestarteren inn?

En hjertestarter er et lite apparat på ca. 6×6 cm som opereres inn under huden. Den legges vanligvis under kravebenet på venstre side eller under brystmuskelen. Hos barn kan det av og til bli nødvendig å legge hjertestarteren under magemusklene.

Legene lager en lomme under huden der de legger hjertestarteren. Via en blodåre føres det ledninger fra hjertestarteren til hjertet. Legen bruker gjennomlysning med røntgen for å plassere ledningene ned til hjertet.

Når hjertestarteren ligger riktig, skal den testes ved at den gir et elektrisk støt. Barnet sover når dette skjer. Det tar normalt rundt 2–3 timer å legge inn en hjertestarter.

Å leve med hjertestarter

Å ha et hjerte som helt plutselig kan få en veldig uregelmessig og potensielt livstruende hjerterytme kan være en stor psykisk belastning. Mange opplever også at det å sette inn en hjertestarter er følelsesmessig komplisert. Mange er redde for at hjertestarteren skal slå inn. Det er ikke uvanlig å få angstsymptomer i forbindelse med at man får innlagt hjertestarter.

Når hjertestarteren slår inn ved unormal rytme eller ved hjertestans, skaper det ulike reaksjoner hos pasienten. Noen kan besvime, det betyr at disse må unngå enkelte situasjoner som å stå øverst i en stige, svømme alene eller kjøre bil. 

Små barn forstår ofte ikke så mye selv, men det er viktig at de får god informasjon om hva en hjertestarter er, hvorfor de trenger det og hvordan de kan merke at den slår inn. Barnet må få spørre så mye det vil.

Det er viktig at foreldre og andre pårørende også spør legen om alt de lurer på, slik at de er forberedt på hva som kan skje med barnet om hjertestarteren slår inn og hva de skal gjøre i en slik situasjon. Med god informasjon vet de også hva de skal svare når barnet stiller spørsmål. Det er viktig at også barnehagen, skolen og andre voksne som har ansvar for barnet, får informasjon om at barnet har hjertestarter og hva dette innebærer.

Mange familier har god nytte av å oppsøke andre i samme situasjon. Å snakke med andre som har hjertestarter og deres familier kan være bra for både barn og foreldre. I Foreningen for hjertesyke barn kan man få kontakt og fellesskap med andre i samme situasjon. Ungdom og voksne kan få kontakt med likesinnede gjennom Foreningen voksne med medfødt hjertefeil. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) har en egen gruppe for pasienter med hjertestarter.

Typiske problemstillinger

Det er som oftest ikke smertefullt når hjertestarteren slår inn, men det kan oppleves litt ekkelt. Barnet kan merke at det får et lite støt, at det ”får en støkk” eller får en ubehagelig følelse i kroppen. Dette varer bare få sekunder. Det er ikke farlig å ta på barnet når det får et støt.

Hjertestarteren slår inn når hjerterytmen blir svært rask. Rask hjerterytme kan gi symptomer som svimmelhet, at hjertet banker hardt i brystet eller barnet kan få en følelse av at det kommer til å besvime. Slike symptomer vil derfor ofte komme før hjertestarteren slår inn.

Barnet vil ofte merke det om hjertestarteren gir behandling. Da bør barnet forholde seg rolig og helst sette eller legge seg ned. Behandlingen kan ofte være litt ubehagelig, men ubehaget går oftest over i løpet av ett sekund. Også i etterkant av behandlingen er det viktig å holde seg i ro. Om barnet faller om og ikke våkner etter behandlingen, må noen rundt ringe etter ambulanse. Om barnet føler seg uvel etter behandlingen bør dere ta kontakt med lege raskt. 

Dere bør fortelle hjertelegen om alle støt barnet får, så ring så snart det er praktisk mulig. Han/hun vil da gjerne spørre litt om hva som skjedde før, under og etter at barnet fikk støtet.

Hjerterytmen kan av og til bli unormal uten at hjertestarteren reagerer. Barnet kan noen ganger kjenne dette, for eksempel kan barnet føle at ”hjertet løper løpsk”, men ikke alltid. Andre symptomer som barnet kan merke, er at det blir svimmelt eller får en følelse av at det skal besvime.

Om barnet har noen av disse symptomene eller om barnet klager på at det er slitent eller virker slapt uten at det er en åpenbar forklaring på det, er det viktig at dere tar kontakt med sykehuset slik at de kan sjekke om hjerterytmen er normal og at hjertestarteren fungerer som den skal.

Når hjertestarteren gir behandling bør dere også ta kontakt med sykehuset. Dette gjelder også om det er tegn til infeksjon (rød hud og/eller ømhet på operasjonsstedet) i området hvor hjertestarteren ligger.

Om dere bor langt unna sykehuset bør dere ta kontakt med det nærmeste legekontoret og forklare situasjonen. Det er viktig at dere alltid har med ID-kortet med informasjon om type hjertestarter og hvordan den er innstilt når dere oppsøker helsevesenet. På utenlandsreiser bør dere ta med en engelsk versjon av dette kortet.

De aller fleste tekniske hjelpemidler i hjemmet eller på arbeidsplassen er ufarlige for hjertestarteren.

  • Det kan være lurt at barnet holder seg litt unna eldre, defekte apparater, da disse en sjelden gang kan forårsake forstyrrelser i ICD-en (som oftest forbigående).
  • Nærkontakt med tenningsmotorer og kraftigere elektromekanisk utstyr (sveisemaskiner) bør også unngås.
  • Mobiltelefonen kan skape forbigående forstyrrelser, og antennen må derfor holdes minst 15 cm fra hjertestarteren (dette gjelder så lenge mobiltelefonen er påslått, uavhengig av om den er i bruk).
  • Kontrollutstyret på flyplassen vil ikke influere på hjertestarteren, men ettersom hjertestarteren er av metall, kan den utløse alarmen.
  • Alle som får innlagt ICD får et eget ID-kort som kan vises til sikkerhetsvakter på flyplasser.

Informér alltid helsepersonell om at du eller barnet ditt har en hjertestarter, slik at de kan ta sine forholdsregler ved bruk av en del medisinsk utstyr (elektrisk skjæreutstyr, MR-undersøkelse, ultralyd).

Hjertestarteren skal kontrolleres regelmessig på det behandlingsstedet barnet tilhører. En til to kontroller i året er vanlig. Da vil legen kontrollere batteriet og teste ledningene på hjertestarteren.

Om hjertestarteren har gitt støt siden sist kontroll, kan legen skrive ut et EKG som beskriver hjertets rytme idet støtene ble gitt. Ved å analysere disse episodene kan hjertestarteren programmeres slik at den tilpasses barnets hjerterytme best mulig. Særlig viktig er det å justere hjertestarteren om den har gitt feilaktige støt.

Hjertestarteren vil si ifra i god tid om batteriet begynner å bli oppbrukt og må byttes. Noen typer vil varsle med piping. Om batteriet må byttes er dette et relativt lite inngrep som kun krever et kort sykehusopphold.

Barn som ikke har hatt noen problemer med sin hjertestarter, kan normalt få vanlig førerkort når de bli gamle nok. Man kan derimot ikke bli yrkessjåfør når man har en ICD.

Om man får lagt inn hjertestarter etter at man fikk førerkort, vil man miste lappen for en viss periode. Man kan søke om å få den tilbake hvis man ikke har hatt noen problemer. Yrkessjåfører kan ikke fortsette i sitt yrke.