Pacemaker
Pacemaker tilbys pasienter med for langsom hjerterytme (bradykardi) eller uregelmessig hjerterytme. Etter hjerteoperasjoner kan hjerterytmen ofte være litt ustabil, og det kan legges inn en midlertidig pacemaker.
Hva er en pacemaker?
Et pacemakersystem består av to deler: en liten boks (ca. 3×4 cm) og en, to eller tre ledninger som ledes inn i hjertet. Boksen fungerer som en liten datamaskin og drives av et batteri. Den opereres inn under huden, vanligvis øverst på venstre side av brystkassen, men den kan også opereres inn under magemusklene (særlig hos små barn).
Elektrodene fører de elektriske impulsene mellom pacemakeren og hjertet. De har en liten metallelektrode på enden som festes i hjertet. Elektrodene gror fast i hjertet, slik at de ligger svært stabilt.
Pacemakeren registrerer hjertets egenaktivitet ved hvert eneste hjerteslag. Når hjertet slår normalt, forholder pacemakeren seg helt passiv. Om hjerterytmen blir uregelmessig, for sakte eller om noen hjerteslag faller bort, erstatter eller supplerer pacemakeren hjertets egne elektriske impulser slik at den normale rytmen kommer tilbake.

Dette skjer ved at pacemakeren gir en elektrisk stimulering til hjertet slik at hjertemuskelen trekker seg sammen på vanlig måte. Man kan ikke føle disse elektriske impulsene, men man kan kjenne at hjertet slår. Pacemakeren lagrer informasjon om hjerterytmen som kan leses av ved kontroller.
Å legge inn en pacemaker er et lite og ukomplisert inngrep som ordinært tar rundt 1–2 timer. Hos voksne pasienter utføres inngrepet i lokalbedøvelse, mens barn legges i full narkose. Pacemakeren kan ofte ses som en liten ”bul” på brystet, og det vil også være et lite arr etter operasjonen.
Alle som får pacemaker får et pacemakerkort med informasjon om hvilken type pacemaker de har og hvordan den er innstilt. Dette bør alltid vises til helsepersonell om man får problemer med pacemakeren eller tar kontakt med helsevesenet av andre årsaker. På utenlandsreiser bør man ta med en engelsk oversettelse av dette kortet.
Når trenger man pacemaker?
Pacemaker tilbys pasienter som har for langsom hjerterytme (bradykardi) eller uregelmessig hjerterytme. Dette kan skyldes at sinusknuten ikke fungerer som den skal eller at det er blokkeringer i ledningssystemet (AV-blokk, greinblokk eller fasikkelblokk) slik at den elektriske impulsen fra sinusknuten ikke når fram til hjertemuskelcellene. Denne situasjonen kalles ”hjerteblokk”. Dette kan blant annet skyldes medfødte tilstander, arrdannelser i ledningssystemet (av kjent eller ukjent årsak) eller etter hjertekirurgi hvor man har kommet borti ledningssystemet.
Bradykardi og uregelmessig hjerterytme kan gi symptomer som svimmelhet og besvimelse, hodepine, trøtthet og irritasjon. Man kan føle seg slapp og kortpustet selv ved små aktiviteter. I en slik situasjon kan en pacemaker brukes til å oppnå jevn og normal hjerterytme, slik at hjertepumpen kan gå som normalt og symptomene forsvinner.
Etter hjerteoperasjoner kan hjerterytmen ofte være litt ustabil, og det kan derfor legges inn en midlertidig pacemaker for å overvåke rytmen nøye og gi ekstra støtte hvis hjerterytmen blir for lav eller uregelmessig. Midlertidige pacemakere er eksterne (ytre) pacemakere som gir elektriske impulser i ledninger som er ført inn til hjertet gjennom en blodåre. Systemet tas bort når situasjonen stabiliseres. Om hjerterytmen fortsetter å være ustabil i lengre tid etter operasjonen, kan man vurdere å legge inn en permanent pacemaker.
Pacemaker hos barn
Den teknologiske utviklingen på området har ført til at pacemakere er blitt mer vanlig hos barn det siste tiåret. Det er likevel kun noen få prosent av det totale antallet pacemakerinnleggelser i Norge som skjer hos barn. Det er noe mer komplisert å legge inn en pacemaker hos barn enn hos voksne.
Systemene er utviklet for voksne, og er ikke tilpasset barn. Barna skal vokse, og det må det tas hensyn til når pacemakeren legges inn. Det er høyere forekomst av komplikasjoner hos barna, særlig med tanke på elektrodebrudd, vaskulære komplikasjoner og infeksjoner.
Barn med pacemaker vil oftest ha behov for denne i mange år framover, kanskje hele livet. Det medfører et behov for bytting av generator og elektroder over tid. Disse inngrepene er ofte vanskeligere enn primærinngrepet, på grunn av dannelse av arrvev.
Hvordan er det å leve med en pacemaker?
Ledningene gror fast i hjertet og ligger da meget stabilt. Skader på ledning og isolasjon oppstår svært sjelden, men forekommer hyppigere hos barn enn hos voksne. Pacemakerens funksjon kan programmeres slik at den individuelt tilpasses det enkelte barnet. Programmeringen må gjøres ved hjelp av en spesiell datamaskin som kommuniserer med pacemakeren, og gjøres derfor av spesialisert helsepersonell på pacemakerkontroller.
Pacemakeren kan styre hjerterytmen etter barnets aktivitetsnivå (frekvensvariable pacemakere), slik at barnet kan trene og være fysisk aktiv selv om det har en pacemaker.
Alle som har pacemaker må jevnlig til kontroll på sykehuset. Kontrollene er ofte tette i starten (2–4 ganger i året), men om man ikke har noen problemer med innstillingen av pacemakeren blir kontrollene gjerne sjeldnere etter hvert. Selve pacemaker-elektronikken er stabil og pålitelig, og feil oppstår meget sjelden.
Behovene til brukeren kan derimot forandre seg, og det gjør at kontrollene er viktige. På kontrollen leses pacemakeren av med en spesiell datamaskin, og ved hjelp av denne kan legen gjøre eventuelle justeringer enkelt og smertefritt ved behov.
Fordi pacemakere er batteridrevne, må den byttes ut etter anslagsvis 5–15 år. Ledningen blir som regel ikke byttet, kun metallboksen. Pacemakeren gir varsel i svært god tid før batteriet går ut. Varselet består både av en elektronisk beskjed som registreres ved pacemakerkontroll, og en liten funksjonsendring som barnet kan merke. Når batteriet blir dårlig, kan dette gi langsommere hjertefrekvens og opphør av aktivitetsstyrt funksjon.