Spiseutvikling hos barnet

Hos et nyfødt barn er ikke nyrer eller fordøyelsessystem i stand til å takle annet enn morsmelk, og sammenhengen mellom sult og metthet og mat må læres.

En rekke motoriske ferdigheter, spesielt bevegelser med tungen og kinnene som gjør det mulig å bearbeide maten i munnen for så å svelge den, må utvikles og øves på.

I løpet av de tre første leveårene skjer det en enorm utvikling. Fordøyelsessystemet utvikles ferdig. Det samme gjør de motoriske forutsetningene for å håndtere mat, både i munnen og hvordan maten skal føres fra tallerkenen og inn i munnen. Barnet har også lært seg å like et bredt spekter av smaker, og det har lært seg sosiale og kulturelle regler som gjelder for de situasjonene hvor man spiser mat.

A Mother With Her Child in the Dining Table
ØVE PÅ Å SPISE: Barn må smake en smak ti ganger eller mer før det har lært seg å like den.

Sensitive perioder

Det er to perioder som er vist å være spesielt viktige for barns utvikling av preferanser for mat.

Når barna er mellom fire og syv måneder gamle er de spesielt mottakelige for å lære å like nye smaker. Det å la barnet få prøve mange ulike smaker i denne perioden, øker sannsynligheten for at barnet liker flere smaker når det blir større.

Ofte må barn smake en ny smak ti ganger eller mer før det har lært seg å like den.

Morsmelken vil ta smak av det mors kosthold inneholder. Det betyr at barnet vil få erfaring med et spekter av smaker selv om det de første månedene kun får tilført morsmelk.

Når barnet er mellom seks og ti måneder er de spesielt vare for konsistens. Gradvis innføring av nye matvarer i tillegg til den finmoste maten i denne perioden, er gunstig for å utvikle barnets toleranse for ulike konsistenser.

Forskning har vist at barn som allerede fra seks måneders alder får prøve varierte smaker og varierte konsistenser, har høyere sannsynlighet for et variert kosthold senere i livet.

Tilpass konsistensen til barnet

Parallelt med morsmelk/morsmelkserstatning kan mat med ensartet konsistens, som grøt og moste frukt og grønnsaker, gradvis introduseres.
Nye konsistenser kan introduseres gradvis. Barnet klarer å bearbeide myk mat i små biter, som pære, avokado og banan, og mat som ”smelter” i munnen, som kjeks og ristet brød.
Barnet har bedre kontroll med tunge og lepper, og mestrer mat med smuldrekonsistens. Kavring og brød som ikke ”deiger” seg, samt mat i småbiter, kan introduseres.
Tyggeferdighetene er bedre, og barnet mestrer roterende tyggemønster. Mat med grovere konsistens eller større biter kan innføres.
De fleste motoriske funksjoner ferdigutvikles, med unntak av de mest avanserte roterende tyggebevegelsene. Maten barnet spiser kan være den samme som resten av familien.