Utdeling av forskningsmidler til fire spennende prosjekter
Årets tildeling på totalt 700 000 kroner går til fire svært solide forskningsprosjekter, alle med potensiale til å styrke diagnostikk, behandling og oppfølging i Norge. Under følger en beskrivelse av hvert av de fire prosjektene som har fått tildelt midler fra Forskningsstiftelsen.
Gi et bidrag
Bedre vurdering av bilyd hos barn
Kristin Vabø Iversen, Sørlandet Sykehus
Cardiac murmur in children: A nationwide simulated interventional cohort study
Bilyd er en av de vanligste årsakene til henvisning til barnekardiolog, men de fleste barn har ingen underliggende sykdom. Denne nasjonale studien skal systematisk kartlegge dagens henvisningspraksis og undersøke om nasjonale retningslinjer fungerer etter hensikten. I tillegg vil forskerne simulere hvordan henvisningsmønsteret ville sett ut dersom retningslinjene ble fulgt presist.
Som en ekstra del av prosjektet utvikles beslutningsstøtteverktøy som kan gjøre det enklere for fastleger og helsesykepleiere å vurdere hvilke barn som faktisk trenger videre utredning.
På sikt kan studien bidra til raskere identifisering av de få barna som faktisk har en alvorlig hjertesykdom, samtidig som friske barn slipper unødvendige undersøkelser og familier unngår bekymringer.
Genetiske kardiomyopatier hos barn
Aslak Widerøe Kristoffersen, Oslo universitetssykehus
Genetiske kardiomyopatier i barnepopulasjonen – forekomst og sykdomsprogresjon i barnealder
Genetiske kardiomyopatier står bak en stor andel av hjertetransplantasjoner og plutselige hjertestans hos barn, men kunnskapen om hvordan disse sykdommene utvikler seg i barnealder er begrenset. Prosjektet undersøker tre grupper barn med sykdomsfremkallende genvarianter (RBM20, titin og bredere genetiske kardiomyopatier), og bruker MR, ekkokardiografi, genetikk og langtidsdata til å identifisere tidlige tegn på sykdom.
Forskerne vil også evaluere dagens anbefalinger for familiescreening og vurdere om barn fra risikofamilier bør følges opp annerledes enn i dag.
Resultatene av dette prosjektet kan føre til mer presis risikovurdering, tidligere igangsetting av forebyggende behandling og redusert risiko for både hjertesvikt og plutselig hjertedød hos barn og unge.
Ultrarask ultralyd i nyfødtdiagnostikk
Helene Reinertsen Kjekshus, St. Olavs hospital / NTNU
TINY – Transisjon og diastolisk funksjon hos nyfødte
TINY-prosjektet undersøker om ultrarask ultralyd (1000–5000 bilder/s) kan gi mer presise vurderinger av hjertets diastoliske funksjon hos fostre og nyfødte. Metodene blood speckle tracking og mechanical wave imaging gjør det mulig å måle blodstrømsmønstre og muskelstivhet på en måte som dagens ultralydteknologi ikke tillater.
Den høye tidsoppløsningen gir forskerne et unikt innblikk i hvordan hjertet tilpasser seg overgangen fra foster til nyfødt, spesielt hos premature barn hvor denne fasen er særlig sårbar.
Funnene kan gjøre det enklere å oppdage tidlige tegn på hjertesvikt hos de aller minste, og dermed gi behandlere et bedre grunnlag for mer treffsikre kliniske beslutninger.
Kan vektreduksjon forebygge Fontan-svikt?
Gunnar Erikssen, Rikshospitalet
HERO Fontan – Hemodynamic Effects of Weight Reduction in Obese Fontan Patients
Fontan-sirkulasjon er en livsnødvendig, men krevende løsning for personer født med kun ett fungerende hjertekammer. Over tid kan det høye sentralvenetrykket skade organer og utvikle alvorlige komplikasjoner – såkalt Fontan-svikt. Overvekt forsterker denne belastningen, og HERO-studien undersøker om målrettet vektreduksjon kan redusere fylningstrykket i hjertet og dermed avlaste hele Fontan-sirkulasjonen.
Prosjektet kombinerer tett klinisk oppfølging, fysisk aktivitet og bruk av semaglutid, og måler effekten direkte gjennom invasive trykkmålinger før og etter ett år.
Dersom behandlingsstrategien viser tydelig hemodynamisk gevinst, kan vektreduksjon bli en sentral del av standardoppfølgingen for voksne med Fontan-sirkulasjon og gi en etterlengtet metode for å bremse utviklingen av alvorlige senskader.
Kommer morgensdagens hjertebarn til gode
Styreleder i Foreningen for hjertesyke barn Forskningsstiftelsen, May Britt Fredheim, er godt fornøyd med kvaliteten på de innsendte prosjektsøknadene:
– Årets søknader holdt et imponerende faglig nivå, og de fire prosjektene vi har valgt å støtte utfyller hverandre på en måte som potensielt kan styrke hele feltet. Dette er forskning som kan forbedre diagnostikk, sikre mer presise vurderinger og gi nye muligheter for forebygging og behandling av barn og unge med medfødt hjertefeil, Forskningen vi bidrar til i dag vil komme dagens og fremtidens barn og unge til gode, på samme måte som at våre barn nyter godt av tidligere forskning.
Siden 2014 har stiftelsen delt ut nær 8,2 millioner kroner fordelt på nesten 50 forskningsprosjekter. Vi gleder oss til å følge resultatene av årets prosjekter og se hvordan de kan bidra til å gjøre en forskjell!
